- vera

Jeg tror jeg flytter hit jeg!

-vera

Jeg glemte visst alt jeg var god til, alt det jeg likte og alt som gjorde meg glad.

Tenke heller på det jeg ikke fikk til, det jeg mislikte og det som gjorde meg trist.

Jeg forstod det først nå.

Sist år skjedde alt, men ingenting.

Det blir anderledes denne gangen.

Nå er jeg meg.

- vera

Når stemmen din brister, er pulsen min høy

Når ordene førmes, er det din løgn

Når jeg vet hva som skjules, ønsker jeg vi fløy

- vera

Persiennene ga fra seg noen enslige striper lys, som strakte seg pa tvers av rommet. Over den slitte skinnsofaen og bordet, langs  tven og hylla. På bordkanten hadde et håndledd lent seg med en sigarett mellom fingrene, og latt røyken sige inn i tapeten.

Noen hadde båret kurven opp fra vaskekjelleren og hengt klærne over sofaryggen. Vaskemiddelet hadde gjort tøyt mykt og fint. Som nytt.

Det var denne lukten jeg nå kunne puste inn. På ingen måte vond. Ukjent men samtidig så kjent. Den gjør meg nysjerrig. Interressert.

Interressert.

-vera

Dette gjorde jeg.

-vera

Hvorfor tror jeg ikke på noen gud? En høyere makt. Noen som styrer meg, som har bestemt at jeg skal være her, leve livet mitt her, og dø her. Som passer på meg. Er jeg for lat til å tro på noe? Vie tankene mine til noe større?

Men...

Alle tror vel på noe. Den brennende, kilende, stikkende, pinende, vakre og styggge kjærligheten. Det forutstte og bestemte, det noen har utpekt for oss. Stien noen har tråkket opp for oss. Skisporene som vil snø igjenn etter oss. Sjebnen.

Jeg holder øynene åpne, litt for lenge, så det begynner å svi, og jeg blir våt i øyekroken, og vippene klistrer seg sammen. Jeg puster tungt. Leser gjennom en gang, så en gang til. Hva tror jeg på? Meg selv? Tror jeg på at jeg kan utrette noe for å endre hvordan andre har det? Nei, det er ikke det jeg tror på. Jeg vil ikke være en som endrer noe for andre, eller hjelper andre å forandre noe. Jeg er vel ikke bedre enn dem. Jeg vet vel ikke mer om hva de trenger, enn dem selv. Hvorfor kaller jeg dem dem? Hvem er det jeg snakker om?

Jeg tror ikke at naturen er harmonisk, men nådeløs.

Men jeg tror på naturen. Og menneskene.

Jeg har lyst til å endre menneskers tanker. Tankene våre er det viktigste vi har. Vi kommer ingen vei uten tankene. Og viljen. Men først kommer tankene.

Kanskje det er tankene jeg tror på?

Mer vet jeg ikke.

Hva tror du på?

-vera

Kilde: Tavi

-vera

Jeg er bra nok som jeg er.

-vera

Men det er så mye jeg vil fortelle. Jeg står fast. Av og til er jeg redd. Jeg vil få alt ut. Jeg vil ikke gi for mye. Noe jeg skriver kan føles nakent for meg, men andre opfatter det som noe tull, eller rart. Jeg vet ikke jeg.

-vera

Det er ikke så verst!

-vera